April 2024: Gud, lat ditt rike få vekse fram!
MÅNEDENS SALME APRIL 2024
Gud, lat ditt rike få vekse fram! (N13:250)
T: Olav Aukrust 1929
M: Carl-Gustav Sparre Olsen 1932
Presentert av Gisle Skeie (teolog)
Den norske lyrikeren Olav Aukrust (1883–1929) ville egentlig bli musiker, men ble tidlig rammet av leddtuberkulose og utdannet seg i stedet til lærer. Han bodde det meste av livet på familiegården i Lom i Gudbrandsdalen, og landskapet og naturen der er merkbart til stede i diktningen hans. Aukrusts poesi er både visjonær og lokal, og han var en ihuga målmann. Han hadde mystiske opplevelser og erfaringer som han forsøkte å gi et lyrisk uttrykk, og i 1921 ble han medlem av Antroposofisk selskap.
Som følge av sykdommen, døde Olav Aukrust tidlig. Han fikk utgitt kun to diktsamlinger mens han levde. Men relativt kort tid etter hans død, utkom «Solrenning» (1930) og «Norske terningar» (1931). Salmebokkomiteen for Norsk salmebok 2013 (N13) var på utkikk etter tekster fra kjente norske forfattere, og i «Solrenning» (som mange regner som Aukrusts hovedverk) fant de diktet «Bøn». Det består av tre lengre strofer: De to første ble utelatt, og den siste strofen ble utvalgt til N13 – delt opp som to salmevers.
«Gud, lat ditt rike få vekse fram! Jorda du lyfte frå hâm til hâm» begynner salmen. N13 forklarer ordet hâm som «klednad, utsjånad» eller «hamskifte» – med en bibelhenvisning til Salme 104,30: «Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny.» Det handler om den guddommelige forvandlingen av jorden og det skapte. Senere i første vers står det om «Blodet som strålar frå Kristi kross» som skal gjennomgløde, frelse og gjenføde («atterføde») jordlivet. Det er mektige bilder og motiver Aukrust gir seg i kast med.
Andre vers begynner med «Skapningen sukker» – som særlig alluderer til Paulus’ ord til romermenigheten: «Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.» (Rom 8,22–23.) Forbindelsen til den nyskapende Ånden i Salme 104 er tydelig. Det er dette store, eskatologiske perspektivet – den guddommelige forløsning og nyskapelse – som er salmens hovedmotiv.
Men teksten har samtidig synlige og nære elementer, som midt i andre vers: «Stjernur og hjarto og gras og lyng» – enkle og kjente ord som skaper nærhet både til verdensrommet, menneskene og jorden. Leif Mæhle, som skrev en avhandling om Aukrust (1968), har kalt diktet «Bøn» for «ein gigantisk freistnad på å slå saman alle trådane i den mystisk-poetiske veven i ei visjonær bøn om den store fullendinga». Hverken mer eller mindre!
Melodien ble komponert av Carl-Gustav Sparre Olsen kort tid etter Aukrusts død. Det er en ganske enkel og sangbar melodi med et visst monumentalt preg.
I den katolske salmeboken «Lov Herren» (utgitt i 2000) tok man inn Aukrusts tekst både som nr. 637 (med hele diktet «Bøn») og nr. 820 (med samme tekstutdrag som ble valgt til N13). Begge melodiene i «Lov Herren» er komponert av Wolfgang A. Plagge, som har valgt andre rytmiske løsninger og mer bevegelse i melodiføringen enn Sparre Olsen.
I N13 er salmen tematisk plassert under Olsok, men passer like godt under Det kristne håpet. I «Lov Herren» er den plassert under Guds rike og det evige liv (mens versjonen som inneholder hele Aukrusts «Bøn» står under Mikkelsmesse).
KLIKK HER FOR Å HØRE SALMEN i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (Episode 10).
*
Hovedkilde: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018)
PS: PAKKETILBUD på hele «Nytt, norsk salmeleksikon» (fire bind) i nettbutikken til Eide forlag.
«Stjernur og hjarto og gras og lyng …» (Foto: Unsplash/Greg Rakozy)