Februar 2024: Hvem skal vi gå til, Herre
MÅNEDENS SALME FEBRUAR 2024
Hvem skal vi gå til, Herre (N13:480)
T: Britt G. Hallqvist 1891
O: Eyvind Skeie 1981
M: Egil Hovland 1981
Presentert av Gisle Skeie, teolog
I Johannesevangeliets sjette kapittel (Joh 6,22–71) underviser Jesus i synagogen i Kapernaum og sier: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.» Mange blir støtt av det Jesus sier og vender ham ryggen. Da spør Jesus de tolv nærmeste om også de vil gå fra ham, og Simon Peter svarer: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh 6,67–68). Denne bibelske fortellingen ligger som klangbunn for denne månedens salme: Hvem skal vi gå til, Herre?
Britt G. Hallqvist (1914–1997) er representert med hele 16 originaltekster samt en oversatt tekst i Norsk salmebok. Hun oversatte Shakespeare og Goethe til svensk, skrev bøker for barn og voksne – og et høyt antall salmetekster. Mange av dem kom med i Svenska Kyrkans salmebok fra 1986. Mest kjent i Norge, er Måne og sol (N13:240) fra 1974, med melodi av Egil Hovland (1924–2013). Hallqvist og Hovland skrev også verket Pilgrimsmesse (1981) sammen, der Hvem skal vi gå til, Herre fungerer som Kyrie-ledd.
Salmens tre korte vers er skrevet over en gjentakende formel:
Første linje i hvert vers er lik: «Hvem skal vi gå til, Herre» – men spørsmålstegnet kommer ikke før etter neste linje.
Andre linje gir en utvidelse av spørsmålet og utdyper hvem salmens vi er: Vi, det er alle oss som «famler i mørket», «synder og sørger» og «frykter for døden».
Tredje linje inneholder utsagn om Jesus, i henvendelsens form: «Gi oss ditt lys» (v.1), «Du (...) er vårt håp, vår trøst» (v.2) og «Du har det ord som gir evig liv» (v.3).
Fjerde linje består av Kyrie-ropet: «Herre, miskunne deg.»
Med denne enkle, men gjennomførte formelen oppnår teksten stor konsentrasjon rundt noen ganske få ord og motiver: Famler i mørket; synder og sørger; frykter for døden. Dette kontrasteres mot det som rett etter sies om Jesus: Han er og gir lys, håp, trøst og evig liv.
I Johannesevangeliet er det Simon Peter som stiller det retoriske spørsmålet: «Hvem skal vi gå til?» I Hallqvists salme er det vi som stiller det samme spørsmålet, og slik forbindes fortiden effektivt med nåtiden. Det er som om vi, sammen med disiplene, stopper opp og ser oss rundt i verden: Hvem kan ta oss i hånden når vi famler? Hvem kan hjelpe oss når vi skader hverandre og jorden? Hvem kan gi trøst og håp når vi står ansikt til ansikt med døden? Blikket vårt søker etter en hjelper og frelser, men vi ser ingen aktuelle kandidater.
Ikke før vi får øye på Jesus. Han som eier det evige livs ord. Og når vi ser ham, kan vi be: Kyrie! Miskunne deg over oss.
Melodien bærer flere typiske Hovland-kjennetegn: Den er sangbar og relativt enkel, men er samtidig utstyrt med fine, dynamiske detaljer – som den rytmiske løsningen av ordet «vi» i andre takt. Og mens melodiens første del har en retning oppover, beveger siste halvdel seg nedover – og ender noe uventet på den dype tersen.
Salmen er rubrisert under «Trengsel og trøst» i salmeboka, men kan brukes ved mange anledninger og kirkeårssøndager. Hvorfor ikke synge den på Kristi forklarelsesdag?
KLIKK HER FOR Å HØRE SALMEN, sunget av Flemma Songlag og Mannskoret Lerka, i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (Episode 18).
Les mer: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018).
Jesus-statue i Potsdam, Tyskland. (Foto: Unsplash/Manuel Rheinschmidt)