Januar 2024: Takk, min Gud, for alt som hende
MÅNEDENS SALME JANUAR 2024
Presentert av Gisle Skeie
gs923@kirken.no
Takk, min Gud, for alt som hende (N13:849)
T: August Storm 1891
O: Anders Hovden 1927
M: Johannes Alfred Hultman 1908
I desember 1891 trykte den svenske Frelsesarmeens magasin Strids-Ropet en sangtekst skrevet av 29 år gamle August Ludvik Storm: «Tack, o Gud, för vad som varit.» Dette var hverken første eller siste gang han leverte nyskrevne sangtekster til Strids-Ropet, men det var denne som ble aller mest populær.
Som ung mann levde August Storm (1862–1914) et liv viet til fest og underholdning. Men 25 år gammel opplevde han en sterk omvendelse, noe som førte ham inn i Frälsningsarmén, hvor han senere ble offiser og kasserer.
«Tack, o Gud, för vad som varit» fikk stor utbredelse også i Norge, og Anders Hovden oversatte teksten i 1927. Året etter kom den med i Sangboken: Syng for Herren – og i 2013 i Norsk salmebok.
Alle tekstlinjene begynner med «takk», et ord som brukes hele 33 ganger på 32 linjer. Gud takkes imidlertid ikke bare for det som er godt og vakkert, men eksempelvis for både hjertefred og tårer (vers 1) – og både for rosene og tornene (vers 4).
Flere steder takkes det først for én ting, mens det like etter takkes for motsatsen – som i vers 2: «Takk for det du har forklara / takk for det som uklart er, / takk for du på bøna svara, / takk for det eg ikkje fær.» Og i vers 3: «Takk for gledene eg kjende, (...) takk for motgang du meg sende.» Gud takkes for alt som har hendt.
Teksten fører tankene til Forkynneren, uten at koblingen er eksplisitt: «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen (...) en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp» og så videre (Fork 3). Begge tekstene benytter seg av et litterært grep der motsetninger sammenstilles og følger rett etter hverandre. Og begge benytter klare, enkle bilder og motiver fra et bredt spekter av den menneskelige erfaringsverden. Motivene følger hverandre tett i en form for poetisk gjentakelsesformel: «En tid for ...» og «takk for ...».
August Storms omvendelseshistorie har da også en viss likhet med Forkynnerens erfaring av at «alt er forgjeves, som å gjete vinden!» (eller «alt er tomhet og jag etter vind», som det het i Bibelselskapets 1978/85-oversettelse). Den svenske hymnologen Oscar Lövgren skriver om den unge Storm:
«Alt var lek for ham. Stundom gikk han på teateret og liknende steder, stundom til frelsesarmémøtene. Det ene som det andre var like morsomt for ham. Da han en kveld i januar 1887 satt på et teater, ble det ganske klart for ham at dette jag etter alt som kunne synes å være morsomt og lystig, slett ikke gav så meget. (...) Og før forestillingen var slutt, styrtet han ut og til et frelsesarmémøte, der han snart lå framme ved botsbenken. Det ble en virkelig omvendelse.»
Med sine finslipte formuleringer oppnår nok Forkynneren sterkere poetisk konsentrasjon, trøkk og dybde enn den unge Storm. Men, det er en urettferdig sammenligning. Teksten er fin, den – og 1908 ble den utstyrt med en solid allsangmelodi med godt løft, skrevet av den svensk-amerikanske komponisten og sangeren Johann Alfred Hultgren (1861–1942). Teksten ble for øvrig sunget også til de kjente melodiene «Fjäriln vingad syns på Haga» (Carl M. Bellman) og «Här är gudagott att vara» (Gunnar Wennerberg).
KLIKK HER FOR Å HØRE SALMEN, sunget av Byneset Songlag, i NRK-produksjonen Salmeboka minutt for minutt (Episode 32).
Hovedkilder: «Nytt norsk salmeleksikon» bd. IV (hovedred.: Stig Wernø Holter, Fagbokforlaget 2018) og «Stevnemøte med salmeboka» (Vidar Kristensen, Eide forlag 2019).
(Foto: Xan Griffin/Unsplash)